Litteraturhistorie

Grei ut om dei viktigaste trekka frå nyromantikken og modernismen. Forklar også skilnadene mellom ”det moderne prosjektet” og modernismen. Skriv på hovudmålet ditt.

Forskjellen mellom modernismen og det moderne prosjekt
Utviklingen av det moderne prosjekt begynte på slutten av 1700 tallet. Det moderne prosjekt kan kalles den perioden mennesket skjønte at kunnskap virkelig er verdifullt. ”Kunnskap er makt” dette ble sagt av den Britiske filosofen Francis Bacon. Dette er bærebjelken i det som kalles det moderne prosjekt, og modernismen. Vi kjennetegner det moderne prosjekt med tre ord på f; frihet, fornuft og framskritt. Man tenker gjerne om det moderne prosjektet at mennesker blir mer opplyste. Man tilegner seg mer kunnskap også for å forbedre samfunnet. Man lar seg påvirke mer av fornuften, det realistiske, og mennesker lar seg ikke i like stor grad styres av kirken og staten.

Modernistisk tankegang legger vekt på menneskets evne til å skape, forbedre og forandre sine omgivelser, ved hjelp av vitenskap, teknologi eller eksperimentering. Modernismen gikk inn for å undersøke alle sider av tilværelsen på nytt, fra handel til filosofi med det formål å finne ut hva som «bremset» fremgangen for slik å kunne finne nye og mer progressive måter å oppnå de samme tingene på.

Forskjellene mellom det moderne prosjekt og modernismen ligger ofte konsentrert rundt samfunnets normer og regler. Modernismen var kjent for å bryte ned de gamle rammene for innhold, språk og form. Tekstene u modernismen forsøkte å si noe om hvordan er å leve i det moderne samfunnet. Stemningen kan ofte bli oppfattet som dyster men samtidig er det et forsøk på å begripe tilværelsen. Det moderne prosjekt hadde en tradisjonell form hvor fokuset blir satt på verdier og samfunnsproblemer for å kunne få til en bevisstgjøring eller utvikling av samfunnet. Litteraturen under det moderne prosjekt gjør ofte et oppgjør med fordommer, autoriteter eller mangel på frihet. Dette var ofte sentrum av de modernistiske tankene og ideene. Mye ble skildret gjennom bøker og folk fikk ofte ny kunnskap på denne måten.

Grei ut om dei viktigaste trekka frå nyromantikken og modernismen

Perioden i litteraturhistorien på 1890-årene blir kalt for nyromantikken. I denne perioden var det en del av dikterne som tok oppgjør med den realistiske og naturalistiske skrivekunsten. I realismen var det samtidsproblemene som ble tatt opp under debatt. Skrivingen var optimistisk og forfatterne hadde troen på at forandring var mulig. I naturalisten derimot var det mer pessimistisk skriving. Forfatteren skal være nøytral og sannheten snakke for seg selv. Etter noen tiår med problem orientert dikting og samfunnskritikk ville forfatterne skrive om det ubevisste sjelelivet og det irrasjonelle i menneskesinnet. Utviklingen av samfunnet og industrialiseringen var i gang.

Kjennetegn:
- Interesse for mennesket.
- det skrives om ung kjærlighet og forelskelse (jfr. Hamsuns Victoria)
- Historien om møllerens sønn Johannes og slottsherrens datter Victoria.
- Religiøse og mytiske spørsmål igjen interessante.
- Dyrking av språket.
- Bruken av adjektiv (beskrivende) som appellerer til sanseintrykket.·
- natur- og gatebilder oppleves som sinnsstemninger, ikke som nøktern virkelighet.
- større tro på mennesket og dets mulighet til for eksempel å ordne opp i vanskeligheter

Haugesunds dialekten

Her skal jeg greie ut om Haugesunds dialekten og gjøre klart hvilke kjennetegn denne dialekten har. Haugesund er en by som befinner seg på Norges vestkyst. Den ligger like overfor Stavanger i Rogaland fylke. Den har en særegen dialekt, men har mange likhetstrekk som de fleste andre dialekter også har.

Haugesunds-dialekten har høytoner som forteller oss at den trykksterke stavelsen har høyere tone enn den trykksvake.  Trykket ligger i den første stavelsen og blir lavere i endingen. I motsetning til mange områder i Norge hvor tjukk L finnes, befinner Haugesund seg i et av de som ikke bruker tjukk L. Haugesund ligger i Vest-Norge hvor den tjukke L’en ikke brukes. Dialekten bruker også en a-infinitivs ending, f.eks: handla, flytta. Infinitivs endinger varierer veldig og de mest utbredte er a-infinitiv, e-infinitiv, apokope og jamvekt.

Skarre r er tilstedet i Haugesund og er ett av få steder i Norge hvor denne er fremtredende. Palatalisering er ikke noe vi finner i Haugesunds dialekten og er heller mer utbredt i de nordlige delene av landet. Bløte konsonanter er mulig å finne i Haugesund ettersom grensen for bløte konsonanter ligger veldig tett oppimot Haugesund, men i hovedsak har de det ikke. For personlig pronomen 1 blir e, eg, æ, æg brukt i denne dialekten. Et stort område av Norge bruker også disse formene for personlig pronomen 1. Og i personlig pronomen 2 brukes det me og mi. Når det gjelder nektingsadverb er det ”ikke” som blir brukt i Haugesund og store områder rundt.  

Vallemål

Forteljing av Knut K. Homme

 

Maten er ikkje så viktig når man er mett og har nok av det, men når man fyrst er svolten, å ikkje har matbete då er det viktigaste i verden oss. Noen gonger går eg i butikken vår er det god mat, i fulle hyller, å de fleste tenkjer vel mindre på kven som skaffar maten, kor det trengs arbeid og andre innsatsfaktorar.

Men ein skulle ikkje så langt tilbake i tid da dei måtte skaffe maten sjølv, i kvartfall på bygda. Og da var hausten avgjerande for den lange vinteren. Kvardagsmaten var brød og graut og graut og brød. Men til jul da har vi noko spesielt. Og da var det mange som drog til fjells, etter julefiske, ettersom det ikkje gjekk ann å fange fisk då.

Julefisken skal helst være stor og rød, og den fant du på høgfjellet. Før jul hadde familien rimeleg god tid slik at ein kunne vera borte nokre dagar. Hytta vart kald og dagane korte, så en måtte kle seg godt med ullteppe og sengeteppe av skinnfellar eller sengeteppe av garn om natta. Når flammane frå peisen flakka på veggane, fulle av namn vart det fortalde historier til seint på kveld.

 

Oppgåve 2

I Valle kommune som ligg i Setesdal, har dei ein eiga dialekt. Dei har dette særeigne talemålet som har halde seg temmeleg uforandra fram til våre dagar. Mykje av talemålet liknar på gamalnorsken. Valle dialekten er ein vestnorsk dialekt.

 

Valle dialekten er en vestnorsk dialekt. Det går under kategorien geolekt som avhenger av geografi. Kjenneteken på denne dialekten er høgtonar som brukast i Nord-Norge og i vest norsk. Nokon eksemplar på høgtonar er kunna, maten og solten, her kan vi sjå at trykket ligg i endinga av ordet.   Dei brukar også tungespiss R eller rulle R. Det kan ein høyre  på ord som ”ruggo” Denne. Andre steder som Nord-norge brukes det Rulle-R. Når det gjelder Infinitivsendelsen, har dei ein E- infivitiv. ”skaffe si maten sjav'e”, ”stór'e”, ”ko det krèv'e” gir oss ein indikasjon på at e-infinitivs endinga er eit kjennetekne til denne dialekten.  I den personlige pronomen 1 tall,brukar dei e, eg, æ æg. Til Personlige pronomen 2, brukar dei me og mi. Tjukk L er også brukt i valle dialkta

Den norske FMX stjernen André Villas var torsdag vitne til hans venn Jeremy Lusk sin død.

Under en FMX konkurranse i Costa Rica gikk et av Jeremys hopp forferdelig galt, han mistet kontroll i luften og landet på hodet. Han ble umiddelbart fraktet til sykehuset, men ble fort konstantert død.

Villa tok tapet tungt ettersom det var en av hans gode venner. De hang sammen under alle konkurranser de var på, og var gode støtte spillere for hverandre.

Ville skjønte umiddelbart at det var alvorlig da han så vennen falle og tårene kom like etter. Villa sier selv at det uheldigvis følger med sporten og at tapet er tungt.

NYHET!

Da har jeg funnet ut at bloggen min skal by på en ukelig nyhet som vil bli publisert hver Mandag i uka. Dette tenkte jeg ville gjøre bloggen min mye mer interessant så dere andre blogg lesere kan ha noe å glede dere til hver uke!

Det kommer til å være forskjellige nyheter som blir publisert så bare å glede seg!

Særemne - problemstilling

Etter å ha vurdert problemstillingen min har jeg funnet ut at jeg vil endre den.
Jeg følte den var litt uklar og passet ikke helt.
min nye problemstilling er:
Sammenligne bok 3 i Elling serien som sammensvarer med første film. Se hvordan adopsjonen fra bok til film er, se på forskjellene og virkemidlene som er brukt.

Min flotte dag!

Min problemstilling til Særemne er å sammenligne boken "Elling - brødre i blodet" med den første filmen og se hvordan filmen er ulik boken. Og sammenligne hvordan man oppfatter historien etter å ha lest boken og sett filmen.

I dag 19-01-2009 startet jeg å lese videre på boken Elling som jeg snart er ferdig med. Underveis i lesingen har jeg tenkt på hva jeg kan ha som som problemstilling og klarte til slutt å komme opp med noe jeg syntes var ok.

Og det har vært en dag med masse fin SNØ.
Tiddelibom