Litteraturhistorie

Grei ut om dei viktigaste trekka frå nyromantikken og modernismen. Forklar også skilnadene mellom ”det moderne prosjektet” og modernismen. Skriv på hovudmålet ditt.

Forskjellen mellom modernismen og det moderne prosjekt
Utviklingen av det moderne prosjekt begynte på slutten av 1700 tallet. Det moderne prosjekt kan kalles den perioden mennesket skjønte at kunnskap virkelig er verdifullt. ”Kunnskap er makt” dette ble sagt av den Britiske filosofen Francis Bacon. Dette er bærebjelken i det som kalles det moderne prosjekt, og modernismen. Vi kjennetegner det moderne prosjekt med tre ord på f; frihet, fornuft og framskritt. Man tenker gjerne om det moderne prosjektet at mennesker blir mer opplyste. Man tilegner seg mer kunnskap også for å forbedre samfunnet. Man lar seg påvirke mer av fornuften, det realistiske, og mennesker lar seg ikke i like stor grad styres av kirken og staten.

Modernistisk tankegang legger vekt på menneskets evne til å skape, forbedre og forandre sine omgivelser, ved hjelp av vitenskap, teknologi eller eksperimentering. Modernismen gikk inn for å undersøke alle sider av tilværelsen på nytt, fra handel til filosofi med det formål å finne ut hva som «bremset» fremgangen for slik å kunne finne nye og mer progressive måter å oppnå de samme tingene på.

Forskjellene mellom det moderne prosjekt og modernismen ligger ofte konsentrert rundt samfunnets normer og regler. Modernismen var kjent for å bryte ned de gamle rammene for innhold, språk og form. Tekstene u modernismen forsøkte å si noe om hvordan er å leve i det moderne samfunnet. Stemningen kan ofte bli oppfattet som dyster men samtidig er det et forsøk på å begripe tilværelsen. Det moderne prosjekt hadde en tradisjonell form hvor fokuset blir satt på verdier og samfunnsproblemer for å kunne få til en bevisstgjøring eller utvikling av samfunnet. Litteraturen under det moderne prosjekt gjør ofte et oppgjør med fordommer, autoriteter eller mangel på frihet. Dette var ofte sentrum av de modernistiske tankene og ideene. Mye ble skildret gjennom bøker og folk fikk ofte ny kunnskap på denne måten.

Grei ut om dei viktigaste trekka frå nyromantikken og modernismen

Perioden i litteraturhistorien på 1890-årene blir kalt for nyromantikken. I denne perioden var det en del av dikterne som tok oppgjør med den realistiske og naturalistiske skrivekunsten. I realismen var det samtidsproblemene som ble tatt opp under debatt. Skrivingen var optimistisk og forfatterne hadde troen på at forandring var mulig. I naturalisten derimot var det mer pessimistisk skriving. Forfatteren skal være nøytral og sannheten snakke for seg selv. Etter noen tiår med problem orientert dikting og samfunnskritikk ville forfatterne skrive om det ubevisste sjelelivet og det irrasjonelle i menneskesinnet. Utviklingen av samfunnet og industrialiseringen var i gang.

Kjennetegn:
- Interesse for mennesket.
- det skrives om ung kjærlighet og forelskelse (jfr. Hamsuns Victoria)
- Historien om møllerens sønn Johannes og slottsherrens datter Victoria.
- Religiøse og mytiske spørsmål igjen interessante.
- Dyrking av språket.
- Bruken av adjektiv (beskrivende) som appellerer til sanseintrykket.·
- natur- og gatebilder oppleves som sinnsstemninger, ikke som nøktern virkelighet.
- større tro på mennesket og dets mulighet til for eksempel å ordne opp i vanskeligheter

Haugesunds dialekten

Her skal jeg greie ut om Haugesunds dialekten og gjøre klart hvilke kjennetegn denne dialekten har. Haugesund er en by som befinner seg på Norges vestkyst. Den ligger like overfor Stavanger i Rogaland fylke. Den har en særegen dialekt, men har mange likhetstrekk som de fleste andre dialekter også har.

Haugesunds-dialekten har høytoner som forteller oss at den trykksterke stavelsen har høyere tone enn den trykksvake.  Trykket ligger i den første stavelsen og blir lavere i endingen. I motsetning til mange områder i Norge hvor tjukk L finnes, befinner Haugesund seg i et av de som ikke bruker tjukk L. Haugesund ligger i Vest-Norge hvor den tjukke L’en ikke brukes. Dialekten bruker også en a-infinitivs ending, f.eks: handla, flytta. Infinitivs endinger varierer veldig og de mest utbredte er a-infinitiv, e-infinitiv, apokope og jamvekt.

Skarre r er tilstedet i Haugesund og er ett av få steder i Norge hvor denne er fremtredende. Palatalisering er ikke noe vi finner i Haugesunds dialekten og er heller mer utbredt i de nordlige delene av landet. Bløte konsonanter er mulig å finne i Haugesund ettersom grensen for bløte konsonanter ligger veldig tett oppimot Haugesund, men i hovedsak har de det ikke. For personlig pronomen 1 blir e, eg, æ, æg brukt i denne dialekten. Et stort område av Norge bruker også disse formene for personlig pronomen 1. Og i personlig pronomen 2 brukes det me og mi. Når det gjelder nektingsadverb er det ”ikke” som blir brukt i Haugesund og store områder rundt.